Det finnes mange effektive måter å slå en golfball på. Hver og en av disse effektive biomekaniske bevegelser følger golfens grunnlover (egentlig er det fysiske lover overført til golf).
Dersom du forstår denne modellen er du på vei til å bli din egen lærer. Hver enkelt spiller har rett til sin egen individuelle svingstil så lenge den tilfredsstiller svingens prinsipper, som i sin tur påvirker den ønskede utførelsen av golfsvingens lover.
Svingens lover
De er faste og skjer uansett hvor eller hvordan køllen treffer ballen. De omfatter forholdet mellom køllehodets hastighet, spor, kølleblad, sentrering (hvor på køllebladet treffet skjer) og innfallsvinkel til ballens flukt (bratthet). Dersom du ikke utfører lovene på riktig måte, finnes det ingenting du kan gjøre for å forandre resultatet.
Svingens prinsipper
De er nummer to i prioriteringen av svingen vår. De er begrenset i antall og er direkte relatert til svingens lover. Man kan beskrive dem som de mekaniske aspektene på golfsvingteknikken vår. Vi pleier å dele dem opp i uttrykkene «svingforberedelse-» og «svingbevegelse-»prinsipper.
Ballfluktens lover
Forståelsen av lovene som påvirker golfballens flukt gjør at du kan svare på mange spørsmål. Dersom du forstår de fem ballfluktslovene kan du regne ut f.eks. hvorfor du alltid «slicer» eller hvorfor dine slag alltid havner 40 m kortere enn slagene til vennene dine.
De fem ballfluktslovene
· Køllehodets hastighet
· Køllehodets spor
· Køllehodets posisjon
· Køllehodets innfallsvinkel (bratthet)
· Køllehodets posisjon og ballkontaktspunkt (sentrering)
Køllehodets hastighet
Det finnes ingen erstatning for en fortsvingende kølle. Under forutsetning av at alt er korrekt og konstant, kommer alltid en raskere sving av køllehodet til å drive en golfball lenger. Naturligvis kommer du til å miste noen baller dersom du svinger for fort, inntil du har lært deg å kontrollere kroppen og svingens timing. Desto fortere du svinger køllehodet, jo lenger kommer ballen til å fly. Det er faktisk fastsatt gjennom forskning at når du har oppnådd ca. 65% av din maximale potensielle hastighet kommer svingens presisjon til å forbedres.
Køllehodets spor
Sporet som køllehodet følger under framsvingen påvirker til en stor grad slagets retning. Noen slag kan skru til høyre eller venstre (avhengig av køllehodets posisjon), men slagets utgangsretning kommer til å være direkte påvirket av køllehodets svingspor.
Dersom dine slag går rett, men til høyre eller venstre for målretningen, skyldes det et feil svingspor.
Tenk deg at du spiller dødball og skal slå et slag ut mot høyre av spillefeltet. Du svinger bare innenfra og ut mot høyre spillefelt når du slår på ballen. Det samme hender i vår golfsving. Dersom du slår rette slag konstant ut til høyre, svinger du antakeligvis langs et spor som peker i den retningen. Du kan korrigere slike feil ved å sjekke siktet og svingens spor.
Køllehodets posisjon
Køllehodets posisjon ved treffpunktet i forhold til svingens spor påvirker også slagets retning. Bladet kan være enten åpent, square (vinkelrett på svingsporet) eller lukket. Hvor mye sideskru som tildeles ballen avhenger av hvor mye køllebladet er åpent eller lukket.
Legg merke til ballens flukt etter at du har slått. Dersom ballen flyr rett er både køllebladet og svingsporet square (rett mot målet). Dersom ballen flyr til den ene eller andre siden av målet skal du stille deg selv to spørsmål:
- Fløy ballen rett, men til høyre eller venstre for målet?
- «Skrudde» ballen under flukten?
Dersom køllebladet er åpent ved treffpunktet, produseres en sideskru fra venstre mot høyre (for høyrehendte). Dersom køllebladet er lukket resulterer det i en sideskru fra høyre mot venstre. Jo mer åpent eller lukket køllehodet er desto større blir den tildelte skruen på ballen, og følgelig større kurve i ballens flukt. Hvis dine slag skrur mer enn ønsket, sjekk først siktet og oppstillingen, dersom dette er korrekt kan årsaken finnes i grepet eller i din hånd/arm-bevegelse. En feil håndposisjon eller grepstyrke kan også resultere i for mye bøyning i ballflukten.
Køllehodets innfallsvinkel (bratthet)
Køllehodets innfallsvinkel mot ballen kommer til å påvirke slagets høyde. Det er klart at hver kølle er konstruert for å slå ballen høyere eller lenger, hvilket resulterer i kortere respektive lengre slag. Men innenfor hver enkelt kølles kapasitet er et omfang av ulike ballbaner, som bestemmes av køllens innfallsvinkel ved treffpunktet.
Køllehodet og ballens kontaktpunkt (sentrering)
En golfkølle er konstruert slik at maximumresultatet i lengden og retningen oppnås når treffet skjer ved et spesielt punkt på køllebladet. Dette punktet kalles ofte for «sweetspot» eller «centroid».
Jo mer kontaktpunktet flyttes mot køllebladets tå eller hæl, desto dårligere resultat oppnås i form av retning og lengde. Undersøkelser viser at tom. verdens beste golfer ikke alltid lykkes i å kontrollere denne lille delen av køllehodet.
Svingprinsipper
Innledningsvis sa vi at svingens prinsipper også kunne beskrives som de mekaniske delene av bevegelsen.
Å kjenne til delene og hvordan de påvirker svingens fem lover kan kanskje sammenlignes med å ha et slags kjøretøy. Man kan enten trykke på startknappen og kjøre uten å behøve å kjenne til noe mer enn hvor brenselet skal fylles på og litt til - eller man kan være mer sikker på maskinens maximale prestasjon gjennom kunnskap om dens funksjon og derfor ha økt mulighet til egen kontroll, analyse og «service». Med andre ord - du behøver ikke å kunne bygge om eller reparere svingen din på egen hånd om det skulle være nødvendig, men du er definitivt bedre rustet for å nå dine mål dersom du kan det.
Utbytte av venner, lagkamerater, trenere, instruksjonsbøker og artikler, råd og forslag m.m. blir større og dessuten er risikoen for at du trener med feil teknikk mye mindre.
Prinsippene bestemmer hvordan lovene er overført til ballen. De kan deles i kategoriene «før sving prinsipper» og «under sving prinsipper». «Før sving prinsippene» hjelper deg til å få kølle og kropp i en posisjon der du kan utføre en effektiv golfsving.
Det finnes tre hoved «før-sving-prinsipper» - grep, sikte, og oppstilling (adressering). Oppstillingen omfatter holdning, ballplassering, stance, vektfordeling og muskelspenning. Grepet ditt og den generelle posisjon i forhold til målet avgjør til en stor grad dine muligheter til en ønsket tillemping av svinglovene.
«Under-sving-prinsippene» har med selve svingbevegelsen å gjøre. Her finnes det ti forskjellige prinsipper: svingbue, svingbuens vidde, svingbuens lengde, målsidens hånd og håndledd, forholdet til køllebladet, hevestangsystemet, timing, release (frigiving av kraft), dynamisk balanse (tyngdeoverføring) og svingsentrum.
«Før-sving-prinsipper»
Grepet
Grepet har stor innflytelse på flere av de nevnte prinsippene. Mindre enn 2 cm rotasjon av hendene i grepet med solen kan forårsake et åpent kølleblad tilstrekkelig for en 40 meters slice.
Å sikte
Når du står vendt mot ballen (adresseringen) ved en nøytral eller «square» posisjon, er køllebladet rettet «square» mot målet, dvs. køllebladet står vinkelrett på linjen mellom ballen og målet. Kroppen (føtter, hofter og skuldre) er rettet parallelt med den ønskede ball-utgangsretningen. Dette gjør at køllehodet kan følge den linjen under maximal tid. En squareposisjon øker armenes frihet i begge retninger (bakover og forover). Et åpent eller stengt kølleblad har en tendens til å påvirke svingsporet og følgelig ballens flukt.
Oppstillingen
Oppstillingen påvirker samtlige lover når det gjelder ballflukten. Din personlige holdning ved oppstillingen har stor innflytelse på svingbevegelsen. Ekstreme posisjoner - bl.a. stor bøyning, liten bøyning, å stå for oppreist - kan redusere svingens effektivitet og hindre ønsket armfrihet og støtte av kroppen.
Ballposisjonen har innflytelse på svingens innfallsvinkel (bratthet) og slagets ballbane. En ball spilt foran fra svingsentrum kommer til å redusere innfallsvinkelen under forutsetning av at sentrum stanser bak ballen ved treffpunktet. Slik gjør du når du slår ut med en driver.
En kontrast - et chipslag spilles med ballposisjonen bak svingens sentrumspunkt. En lavere ballbane er resultatet av den økte brattheten på svingen ved treffet.
Tyngdefordelingen av kroppen påvirker dine muligheter til bevegelse, i samsvar med underdelen av kroppen på framsvingen.
«Under-svingen-prinsipper»
Svingbuen
Svingbuen er en viktig del av svingen din. Din idealsvingbue bestemmes av din holdning ved oppstillingen. Jo lenger fra «ball-til-mål-linjen» ditt svingsentrumspunkt er, desto flatere kommer svingbuen din til å være. Jo nærmere ballen du kommer, desto mer rett opp blir svingbuen.
Framsvingens bue identifiseres ved hjelp av kølleskaftets posisjon. Svingen er i korrekt bue når - halvveis gjennom nedsvingen - en forlengelse av køllens grepende skulle skjære gjennom «ball-til-mål-linjen». Dersom grependen av køllen peker utenfor den planlagte fluktlinjen, kommer køllehodet til å treffe ballen på en innenfra og ut-svinglinje. Dersom den peker innenfor, blir svingen utenfra og inn.
Hånd-/håndleddsposisjon
Forholdet mellom målsidens hånd og underarm ved begynnelsen av framsvingen er veldig viktig. For dere som spiller fra høyre til venstre er dette forholdet mellom venstre hånd, venstre arm og køllebladet.
Gjennom å endre posisjon av venstre hånd påvirkes køllebladets posisjon drastisk. Denne posisjon påvirkes veldig av grepet ved oppstillingen. Med et naturlig grep fra starten og ingen endring i venstre håndledd under baksvingen skaper du, for deg selv, en naturlig køllebladsposisjon ved innledningen av framsvingen.
Svingmekanisk sett er den enkleste metoden å la venstre hånd og håndledd forbli rette gjennom svingen. Dette kan være fysisk vanskelig for mange golfere.
Svingbuens vidde
To mål er interessante når du ser på en svingbue - vidden og lengden. Begge faktorene har stor innflytelse på slagets potensielle lengde.
Svingbuens vidde er svingens radie. Anta at din målsides arm (venstre for høyrehendte) er radien i en sirkel. Jo større radien er, desto mer potensiell fart kan køllehodet utvikle. En bøyd arm innebærer forkortet radie og redusert hastighet i køllehodet.
Dette prinsippet foreslår at din målsides arm burde være rett for å kunne oppnå maximal kraft, men mange klarer ikke å strekke armene helt ut. For dem er det viktig å komme så nær som mulig.
Svingbuens lengde
Lengden av svingbuen påvirker markant hvor mye kraft du kan utvikle og følgelig hvor langt ballen kommer. Jo lenger baksvingen (svingbuen) er, desto høyere hastighet utvikles, med stor kraftkonsentrasjon som følge.
Man kan føre køllen for langt tilbake og miste kontrollen (og timingen), men det motsatte - en for kort baksving - er ofte et betydelig større problem.
Vektstangsystemet
Det finnes faktisk flere vektstangsystem innarbeidet i golfsvingen. Det primære er den som dannes mellom venstre arm og køllen. Når håndleddene spennes i posisjon med underarmen, formes et dobbelt vektstangssystem.
En sving uten bøying av håndleddene er et enkelt vektstangsystem. Ved å legge en vektstang til - en håndleddsbøying - fordobles den potensielle kraften.
Timing
Den sekvens som gjelder golfsvingens deler er viktig for svingens rytme og virkningsgrad. Man kan sammenligne med en fjær som trekkes opp i baksvingen og slippes i framsvingen.
Baksvingen begynner med 1) hendene og armene, siden 2) skuldrene og sist 3) hoftene og bena. Framsvingen begynner med hoftene og bena (3), siden skuldrene (2) og til slutt armene og hendene (1). Bak 1-2-3 og foran 3-2-1.
Release (frigivelse av kraft)
Svingens timing er basert på evnen til å tilbakeføre armene og hendene til startposisjonen - altså «release». Dersom du klarer dette kommer kraften, lagret under baksvingen, til å frigis. Denne naturlige bevegelsen tilbake til startpunktet tillater køllebladet å nå sin maximale hastighet og en bra posisjon.
De fleste problemene dukker opp når man forserer hendene eller får køllehodet til å rotere enten for å «styre» køllebladet til en bestemt posisjon eller ved forsøk på å øke slaglengden. Dette forårsaker ofte hånd- og underarmsspenning med følgende muskelstramming og en forhindring av den naturlige frigivelse av kraft. Et slikt problem assosieres ofte med redsel eller uro. Mange spillere begynner å «slice» under press. Mental spenning skaper muskelspenning.
Dynamisk balanse (overføring av kroppstyngde)
Kroppen din må kunne beholde holdningen og balansen gjennom hele svingen (i det minste til en god stund etter treffpunktet). Dersom du mister balansen, kommer du til å miste en del av den potensielle kraft du skapte under baksvingen.
Å slå en golfball er som å slå en tennisball, kroppen må overføre alle sine krefter til ballen. Kroppstyngden må være balansert fra starten, forflytte seg fra ballen for siden å kunne føre seg mot og gjennom ballen. Å stå igjen på den «bakerste» foten og slå fører til forminsket kraft mot ballen. Hvis du flytter kroppstyngden for mye mot ballen, slik at du går forbi den, endrer du svingens bue og - ved treffpunktet - svingens innfallsvinkel.
Svingens sentrum
Hvis du tenker deg svingen din som en sirkel, finnes det et sentrum i sirkelen som ligger mellom skuldrene og øverste del av brystkassen. Det er viktig at dette sentrumspunktet har samme plass ved treffpunktet som det hadde ved starten av svingen.
Man relaterer ofte dette punktet til hodet. I løpet av baksvingen kan hodet røre på seg og dermed også svingsentrum. Dette er ikke nødvendigvis feil så lenge hodet kommer tilbake til sin opprinnelige posisjon. Men naturligvis kan et konstant balltreff forvanskes dersom sentrum og følgelig svingbuen beveger seg for mye.
****************
Golfsvingen er ditt eget uttrykk for tilpassing
av svingens lover og prinsipper
*****************
Når du har forstått dem, er du på vei til å
diagnostisere dine problemer og gjøre korrigering mulig